Man blir nesten nostalgisk når Henning går tilbake til tidlig i karrieren, da heartlandrocken lå hjertet hans aller nærmest. Han er en ener som rolig trubadur, men du verden så gøy å ha ham på plass igjen også i rock’n'roll-fotsporene til Springsteen, Petty og Mellencamp. Her blir vi for alvor minnet på allsidigheten hans.