DRAMA
«DEN DANSKE PIKEN»
USA. Regissør: Tom Hopper. 9 år. MED: Eddie Redmayne, Alicia Vikander, Amber Heard, Ben Whishaw, Matthias Schoenaerts, Victoria Emslie, Adrian Schiller, Richard Nixon, Paul Kerry, Helen Evans, Michael Gade Thomsen, Alicia Woodhouse.
«Den danske piken» er løselig basert på historien om Einar og Gerd Wegener, et dansk kunstnerektepar, på 1929-tallet. Etter noen års kjærlighetsfullt ekteskap skyller de skjellsettende realiteter inn over paret: Han blir mer og mer klar over sin transseksualitet, inntil han til slutt erkjenner at han egentlig er en kvinne i mannskropp. Einar Wegner våger til slutt det aller største spranget; han blir verdens første person til kirurgisk å skifte kjønn; Han blir Lily Elbe.
Eddie Redmayne som Lily Elbe i «The Danish Girl».
Historien er altså kjent. Det helt avgjørende for en film som denne, blir da prosessen som beskrives. Transseksualitet er et ømtålig emne, selv i dag. Tenker man 100 år bakover, blir implikasjonene mange, mange ganger større; sosialt, medisinsk, juridisk. Disse forstørrede rammene legger alt til rette for et glimrende kostymedrama: Kravet til hemmelighold og løgner åpner muligheter både til større tragedie og mer åpenbar humor. Likevel ligger det en kjerne av universell utfordring i historien: Når et menneskes ubønnhørlige identitetsutvikling betyr et totalt brudd med den personen vedkommende engang var, får det uhyre konsekvenser også for hins nærmeste.
Gerda får dette i fanget. Hun er forståelsesfull – endog en tidlig pådriver for mannens prosess. Etter hvert blir det vanskeligere; mye vanskeligere! Og her er filmen ofte god; observant, deltagende men konsekvent.
Eddie Redmayne som Einar/Lily er Oscar-nominert for sin rolle (Han vant for øvrig i fjor for sin tolkning av fysikkgeniet Stephen Hawking i «The Theory of Everything»). Igjen er han glitrende i en skuespillerutfordring av aller mest spektakulære sort. Problemet er bare at regi, foto og musikk dveler periodevis litt for mye med de samme faktene, det samme toneleiet, det samme blikket, den samme blygheten. Etter hvert får det over i regelrett koketteri, Oscar-beilende koketteri.
Annerledes da, med svenskenes fenomenale Alicia Vikander. Litt utydelig rundt Redmaynes show innledningsvis. Men etter hvert overtar hun det meste: Så presist, fyllestgjørende og dramatisk til stede i hver eneste scene, at hun uten videre må utpekes til den klare favoritten i Oscar-kategorien for beste kvinnelige birolle.
Alt i alt en severdig film om et stadig kilent, og derfor viktig, tema.
JON SELÅS