BARNEFILM
«GRÅTASS – GØY PÅ LANDET»
Norge. Regi: Peder Hamdahl Næss. Tillatt for alle. MED: Elias Søvold Simonsen, Stein Winge, Jeppe Beck Laursen, Dagny Backer Johnsen, Hege Schøyen, Kari Ann Grønsund.
Traktoren Gråtass burde være kjent for de fleste nå. Selve traktoren (den britiske Ferguson TE20) var i sin tid selve innbegrepet på motoriseringen av norsk landbruk etter krigen. På 90-tallet gjorde Fantasi-Fbrikken i Tønsberg Gråtass levende igjen – bokstavelig talt. Han ble både TV-serie, teater, billedbøker, musikk-CD-er, leker og spill. Til slutt kom det er par spillefilmer. Og for nye generasjoner med unger kommer det nå tre nye kinofilmer, hvorav «Gøy på landet» er den første.
Det er en ytterst enkel filmfortelling: Gustav drar med sine foreldre fra byen til langt på bondelandet på sommerferie. Gustavs savn etter asfalt under rullebrettet, blir raskt avløst av landlivets ikke alltid helt enkle gleder på nabogården: Der er det nye venner å finne, der er det morsomme dyr. Og der er selvfølgelig selveste Gråtass, som lekent spiller med på både opp- og nedturer.
Det er ikke til å legge skjul på at denne filmen minner mye om «Karsten og Petra»-filmene. Ikke minst fordi «Karsten» – Elias Søvold Simosen – nå er blitt Gustav i «Gråtass». Men også temaer og tone ligner, bortsett fra, kanskje, at i «Gråtass» er de voksne mer tullete og rare. God gammeldags slapstick er da også en viktig – og lattervekkende – ingrediens.
Det er et viktig element som ikke bør utelates her. Det er viktig for en film-mener – antagelig ikke for barna. Likevel: På grunn av gunstige incentivordninger er denne filmen spilt inn i Irland. Det er både synd og skam at en norsk barnefilm om en byunges møte med landlivets ulike gleder og utfordringer av økonomiske grunner ikke kan spilles inn i Norge. Forhåpentligvis kan incentiv-prøvene som så vidt er innledet også hos oss, rette på det i fremtiden. For egentlig, og på mange måter, blir dette alt for dumt!
JON SELÅS