Lekkert pianospill og strålende framdrift, med et voldsomt fellesbyggende ha-troen-på-hverandre-refreng kan noen ganger være nok. Men dette føles mest av alt som intromusikken til en amerikansk familie-tvserie fra nittitallet du ikke har sett. Eller hadde glemt at eksisterte. Smilende og vinkende mildt. Vanskelig å mislike, men det mangler et vesentlig særpreg for å være noe mer enn trivelig.