Og nå: Seig kraftrock. Egentlig et pluss i sjangermargen siden denne musikalske unnskyldningen for seindanspotensiale har vært utryddet fra det kjente univers siden forrige årtusen. Minus fordi de ikke bruker muligheten til å ta denne gjenoppdagelsen helt ut i en en voldsom gitarsolo. Eller muligens like greit. Bandet høres ut som en forloren Aerosmith-klone uten humor. Arkivér under forglemmelig powerballade. Nei, vent. Veldig forglemmelig powerballade. Og arkiver begrepet powerballade i samme omgang.