Her trøkker Jørn ordentlig til og tar en tur til det afrikanske kontinentet: tolkningen bærer tungt preg av at han åpenbart har Paul Simons «Graceland» langt fremme i platesamlingen.
Vi ser riktignok hvorfor ikke Jørn Hoel satset på en dansekarriere istedenfor artistlivet, men showfaktoren og gladgutt-følelsen er likevel så høy at det er umulig ikke å smile av dette.