Det er sjeldent høy standard på bidragene i kveld. Wenche starter en smule puslete, selv med kjæresten bak pianoet, men låten vokser i takt med at Wenche legger kraft bak stemmebåndene. Versjonen er en helt strait, litt mer orkestrert kopi, av originallåten, men det gjør egentlig ingenting; dette er en låt som det ikke går an å ødelegge, aller minst at en norsk pop-legende skulle gjøre det. Man blir jo glad uansett av å høre Wenche Myhre synge.