Baklengs fordi han musikalsk skuer langt bakover i tid, forbi de siste årenes industrielle støy-utforskninger og helt tilbake mot syttitallet. Dette er klassisk Bowie-sound, men ikke helt klassisk Bowie. Uttrykksmessig er denne platen milevidt unna foregående «Earthling» og «Outside», og vil derfor appellere spesielt til den eldre Bowie-fanskaren.
Tematikken er tydelig. Bowie står på spranget til å avslutte noe, hvilket fremstår klart i nesten hver eneste sang. Han forbereder seg på noe nytt, en ny periode, et nytt liv, kanskje. Det kan være Bowies millenniumstanke, men han gir aldri klare hint om hva konkret han er i ferd med å forlate. Ergo er det ingen tvil om at symbolglade Bowie-fans vil bli pirret av platen.
«Hours...» er en svært jevn plate med gode melodier som vokser seg større etter hvert som omgangene i CD-spilleren blir flere. Et hyggelig gjenhør med en gammel venn som synger bedre enn på lenge på et produkt som likevel aldri blir direkte oppsiktsvekkende.
Stein Østbø
Anmeldelsen ble trykket i VG 29. september 1999.