Denne filmen har to gode forutsetninger for å bli en fulltreffer: Den er bygd på en høyst fascinerende science fiction-roman og den presenterer superstjernen David Bowie for første gang på filmlerretet.
Men alene er ikke dette nok. Den i og for seg fikse historien om det fremmede universalgeniet Newton som besøker vår klode, trekkes ut til kjedsommelig langhalm. Ideen om å sette søkelyset på vår sivilisasjon ved å speile den gjennom et individ fra en mer «human» klode, kveles i langtekkelige og utvendige detaljer.
Hadde 50 minutter av denne filmen på to timer og tyve minutter – og en uendelighet av uinteressante nærbilder av stjernens hender og andre kroppsdeler – vært kuttet bort, kunne nok «Mannen som falt til jorden» gått inn for landing som en severdig underholdningsfilm.
For langtekkeligheten til tross: Historien er fiks og engasjerende nok.
Misèren skyldes en regissør som har fått boltre seg altfor fritt med «raffinerte» tilbakeblikk. I stedet for å bygge opp en spenning rundt den mystiske mr. Newtons identitet, undertrykker han nysgjerrigheten ved å dynge på med forvirrende – i stedet for overraskende – sekvenser.
A.S.
SORIA MORIA: «Мапnen som falt til jorden». (The Man who fell to Earth).
Regi: Nicholas Roeg. Med: David Bowie, Rip Thorn, Candy Clark og Buck Henry.
Amerikansk.
Anmeldelsen ble trykket i VG 4. mai 1977.