Endelig noen som tar tak i dypet av teksten, kutter trommer og viser sårbarhet. Unni tryller frem en helt ny og fantastisk versjon av en Ravi-låt som de fleste kanskje ikke har tatt seriøst tidligere. Kanskje nettopp på grunn av originalens alltid tilstedeværende hip hop-komp. En nattasang har det blitt, noe som understrekes følsomt av Unnis alvorlige tilnærming til ordene. Og som Di Derre-gitaristen kan plukke på strengene! Nydelig, helt nydelig fra Norges Joni Mitchell.