Plateanmeldelse: Disclosure – «Caracal»

Det var nok mange purister som satte sambucaen i vrangstrupen da brødreparet Howard og Guy Lawrence kledde Storbritannias vintage klubbmusikkhistorie i kommersiell popdrakt på brakdebuten «Settle» fra 2013.

Den smakfulle gravitasjonen mot pop har imidlertid vist seg å være noe av en suksessformel, for tross sin purunge alder har de kløktige guttenes festlige lek med 2-Step og UK garage gitt dem et bunnsolid navn langt utenfor Øst-Londons mursteinskledde varehus.

Ha i mente at ingen av dem fikk muligheten til å opparbeide seg fartstid som klubbere under den første UK garage-bølgen på nittitallet fordi de begge formodentlig gikk i bleie da.

Nå foreligger «det vanskelige andrealbumet», og «Caracal» er nok et eksempel på at debutanter med oppfølgerambisjoner bør vurdere å gi ut tredjeplaten tvert.

Sjelfullt tilsnitt og voksne referanser har gitt dem carte blanche på hyllest fra både nyvunne klubbhjerter og gamle nostalgikere.

På «Caracal», som betyr ørkengaupe – hvis lynne er til forveksling likt en klubbers («de lever en enslig tilværelse utenom paringstiden») – gjør de byks mot nåtidige lydlandskap. De har fortsatt et solid ankerfeste i opphavet, uten at det tynger aktualitetsknaggen.

Disclosure var dyktige på å håndplukke spennende vokalbidrag til «Settle». Også denne gangen knytter de bånd med populære navn som Lorde, Sam Smith og The Weeknd. Det er likevel de mer «ukjente» navnene som gir sporene mest autoritet.

«Hold On», med jazzvokalist-legenden Gregory Porter, er en uimotståelig, varm klubbhit designet for «peak-time», mens «Superego» med Nao, og «Willing And Able» med Kwabs beviser at Disclosure også skinner i saktegående tempo.

Albumet er gjennomgående velprodusert – tidvis briljant, og Disclosure viser at de er langt på vei til å bli noen av popmusikkens viktigste aktører.

Men i albumets styrke, ligger også dets svakhet. All den tid «Caracal» føles som et vanntett bidrag til katalogen deres, oppleves det som noe forutsigbart og motsandsløst fordi de store overraskelsene uteblir.

Heldigvis er alle gode ting tre.

BESTE LÅT: «Hold On»