Håh, hvilken konsentrasjon i versene! Søfteland synger dem som om han har muntlig eksamen i Ibsens ripsbusker, hvilket han jo langt på vei har, og innkasserer det vi må kalle en solid «arbeidsseier». Ikke sånn å forstå at det er flott å høre på akkurat, eller troverdig på noe som helst slags vis. Det er mer sånn at dette er en idrettsgren, og at Søfteland ikke river fullstendig. Godt gjort det. Og vi skal nok være glade for at han ikke valgte seg «B.O.B. (Bombs Over Baghdad)».