DRAMA/KOMEDIE
«Me and Earl and the Dying Girl»
USA. For alle. Regi: Alfonso Gomez-Rejon
Med: Thomas Mann, RJ Cyler, Olivia Cooke, Molly Shannon
Amerikansk Highschool-filmer er en sjanger som sjelden bidrar med noe utover florlett underholdning på popcorn-stadiet. Men to unge karer med filmdilla og noe dårlig selvbilde, samt en kreftsyk jente, gir denne historien et friskt og oppfinnsomt perspektiv på det turbulente tenåringsstadiet.
Smarte vitser, gode replikker og et persongalleri med særegenheter er godt håndtert av Gomez-Rejons gode regihånd, og et knippe utmerkede skuespillere.
Det er flust med herlige muntre detaljer; de som kan sin filmhistorie vil finne mye å flire av gjennom de to guttas lek med å lage kortfilmer av filmens klassikere.
I tillegg er blikket på Highschool-miljøet både skakt og skarpt. Det samme kan sies om observasjonene av filmens noe sære voksen-galleri.
Men først og sist dreier det seg om hvordan vennskap vokser seg fram hos ungdom som er redde for å bli for synlige i landskapet.
Avgangseleven Greg gjør alt han kan for å distansere seg fra alle mulige gjengforhold. Sammen med med-elev, «kollega» Earl (ordet venn er for farlig), bruker han ironisk distanse som beskyttelse for å slippe andre inn i livet sitt. Hans geskjeftige mor krever imidlertid at han skal ta seg av en jevnaldrende jente, Rachel, som har fått diagnosen leukemi.
Kjemien mellom Greg og Rachel er lunken i starten. Ironi og usikkerhet dominerer, før det skjer en gradvis endring hos de unge. Jo dårligere Rachel blir under kreft-behandlingen, jo mer ser Greg det som sin oppgave å være tilstede, muntre henne opp, tøyse, tulle og prate alvor.
Det er faktisk ganske så rørende å se hvordan den tilbakeholdne, men smarte gutten, langsomt lar både følelser og mennesker slippe inn i livet sitt. Balansen mellom humor og følelser er nennsom.
De sentimentale fallgruvene unngås, selv om man blir både rørt og berørt av denne fine fortellingen.
BORGHILD MAALAND