Fredvang tøyer «storband»-begrepet langt her. Dette er en poplåt med funk-islett. Men den vil sikkert sikre ham stemmer fra yngre seere. Fotarbeidet hans er mer imponerende enn sanginnsatsen. Den ordrike teksten stresser ham der originalversjonens vokalist Bruno Mars er «laidback» elegant. Dansingen krever sitt, han mister mye pust. Han har det tilsynelatende gøy. Men det er en masete type gøy, i alle fall for oss som hører på, og det er ikke poenget.
Les også: «Stjernekamp»-Tommy nekter å ryke – tar ekstra dansetimer