Snålt å se noen konsentrere seg om å virke nonchalant. Søftelands versjon av en elsket standard blir aldri mer enn corny karaoke. Scat-partiet er også komisk, men faktisk å foretrekke fremfor den «konvensjonelle» sanginnstasen. De sporadiske sure tonene er ikke problemet. Her er det mer snakk om feil mann til sjangeren. Han «kommer seg gjennom», som det heter i de reduserte forventningers tidsalder. Men han engasjerer ei.