Thomas Numme og Harald Rønneberg er veldig likandes karer. Men det redder ikke sesong 12 fra å fremstå en smule anstrengt. Denne fredagen kjøres en slags «ungdom spessial» med tenåringsidolet Shawn Mendes, eksploderende fysikkeksperimenter med Selda Ekiz, og kosestund med evigunge Alexander Rybak som har skrevet bok om et ensomt troll. Det oppfordres til «hæsjtægging» i sosiale medier, det sendes Vine med Mendes og hyles fra salen.
Følelsen av å ha forvekslet «Senkveld» med den lokale ungdomsklubben forsvinner selvsagt i det Aune Sand entrer studioet for å fremføre en Queen-låt han aldri har hørt før. Eller vent, vi er fremdeles på klubben, der klubblederen med sans for erotisk lyrikk har bestemt seg for å synge karaoke med kidza. Det er smertefullt pinlig en stund. Og stemningen blir ikke lettere av at Sand konkluderer med at «Det føltes som første gang jeg kom».
Men så kommer avrundingen med «Senkveld surprise» der Thomas tvinges til å skrive en helt ny sang for Jan Eggum, og fremføre den med ham for fullsatt sal. Det er mer empati-lokkende humre-pinlig, men strikken dras hakket for langt når vi må høre låta fremført for andre gang på rad.
Det var det med å gi seg mens leken er god.
Vurdert av Ingvill Dybfest Dahl