DRAMA
«EVEREST»
USA/Storbritannia. regi: Baltasar Kormákur. 9 år. MED: Jake Gyllenhaal, Josh Brolin, John Hawkes, Jason Clarke, Clive Standen, Vanessa Kirby, Michael Kelly, Martin Henderson, Sam Worthington, Thomas M. Wright, Keira Knightley, Robin Wright.
Det er kanskje det viktigste spørsmålet som henger igjen, etter å ha sett den på svært mange måter svimlende imponerende filmen «Everest».
Filmen er knyttet til et ytterst dystert 20-års minne: I sesongen 1994/95 var det usedvanlig mange dødsfall på og rundt den 8848 meter høye toppen. Vi følger en newzealandsk ekspedisjon tett – og streifer innom noen temmelig kjente navn i everestografien.
Filmen er forsøkt gjennomført i en «dokumentarisk» stil; tett på med kameraer, teknisk i sine opplysninger, eventyrer-nøktern i sitt ordvalg. Det filmen avtegner som en hovedårsak til de mange dødsfallene, er at på denne tiden var Everest-bestigning antydningsvis blitt en slags «masseturisme». For all del: De aller fleste var erfarne fjellfolk, dyktige klatrere, eventyrere med spesielle forutsetninger. Men ikke alle: «Gruppereisenes» tid var inne, det var blitt big business for noen å få godt betalende klienter opp på toppen. Det økte nok tallet omkomne betraktelig – selv om et fjell som Everest alltid har og alltid vil være et livsfarlig sted for selv den beste og best utrustede klatrer.
Everest vil, som verdens høyeste fjelltopp, ha sin helt egen mytologi, sin egen sjargong og sin egen psykologi. Dets bestigere vil alltid være en eksklusiv, innvidd gruppe. Vanskelighetsgraden og kravene som stilles, vil uvegerlig være så eksepsjonelle at ettersom 99,9999 prosent av oss aldri engang vil tenke tanken, blir det en uimotståelig fristelse for de ytterst få. Som likevel ble nokså mange på de få rutene som kan følges opp mot toppen.
Filmen har noen helt ekstremt flotte bilder. Realismen i hva fjellet kan by på og hva menneskene utsettes for, er helt upåklagelig.
Samtidig forblir filmen underlig fjern i forhold til sine personer. Det kommer antagelig av at Mount Everest-bestigere er pokker til tøffinger og fåmælende folk i møte med den livsfaren alle vet eksisterer.
Som filmopplevelse blir det en ekstraordinær teknisk oppvisning, men en smule ufølsomt som menneskelig dokument.
JON SELÅS