DRAMA/THRILLER
«EN NATT I BERLIN»
Tyskland. Regi: Sebastian Schipper. 12 år. MED: Laia Costa, Frederick Lau, Franz Rogowski, Burak Yigit, Max Mauff, Andre M. Hennicke.
Dette med one take (en, sammenhengende tagning av en hel film, uten klipp) hører til filmmediets mytologiske prestasjoner. Hitchcocks «Repet» (1948) kanskje aller best kjent. Det er selvfølgelig vanvittig komplisert og krever en militæroperasjons planlegging og gjennomføring. Og særlig fotografen - i «Berlin» er det norske Sturla Brandth Grøvlen - må gjøre nesten umulige ting. Men det gjøres godt og til dels meget effektivt.
Det handler om Victoria, strandet spansk noen-og-tyve-åring i Berlin, som på en heftig klubb tilfeldig løper på en gjeng greie, men nokså uryddige gutter. Lenge virker det som en nokså sorgløst, urbant buddy-drama, der Victoria blir med i gjengen, passe ruset, passe glad, passe ansvarsløst.
Men dramaet tetner til, når kompis Boxer skal betale tilbake æresgjeld fra den gangen han satt i fengsel. Og Victoria dras med på et opplegg hun aldri kunne drømt om i sine verste mareritt.
Som sagt: Dette er godt og vel to timer fortettet drama i Berlin-natten. Fascinerende nok. Og man blir revet med - dog ikke uten å tenke, her og der, at ikke en film blir dårligere av fortetting. One take kan lett bli regissørens og filmteamets våte drøm, snarere enn publikums. Det gjelder til en viss grad for denne filmen og den ikke helt rytmiske og noe ulogiske dramatiske utvikling.
På den annen side: Det mest imponerende er de unge menneskene rolleprestasjoner. Men vet nesten ingenting om dem - og får lite å vite. Men det lille vi får, er faktisk nok til å lage en historie med ekte menneskelige følelser, en desperasjon som man på sett og vis kan forstå. Samt en stemning av en nokså håpløs europeisk virkelighet for vanvittig mange unge mennesker pr. i dag.
Det er de menneskelige og politiske thrillerelementene som virkelig gjør filmen verd å se.
JON SELÅS