KONSERT: Beglomeg
STED: Øyafestivalen, Oslo
PUBLIKUM: ca. 2 500
AKTUELT ALBUM:«€UROKRJ€M»
I floraen (eller er det faunaen) av Øyafestivalens indiestyring og elektronikaføleri er det å endelig få oppleve Beglomeg ubeskrivelig befriende. Tenk Kraftwerk på den tiden de misbrukte tverrfløyte og hadde låttitler som «Ryggsekk» og andre hverdagsligheter. Tenk denne versjonen av Kraftwerk på utdrikningslaget til 120 Days. Legg til noe som kunne vært syttitallgarderoben til Bowie (skinncaps, gulldrakt, beret, discokule-hjelm) og topp med en liten eurobrandet Slash-hatt.
Låtene har meningsløse, umulige-å-huske titler. Tekstene er strålende nonsens. («Oh my god is the pinky fluid»). Oktetten tuter rødvin fra flere flasker samtidig, grynter og bjeffer mellom låtene. Og holder maska.
SOLBRILLER PÅ: Beglomeg ga ut debutalbumet Eurokrjem i begynnelsen av juni. Les VGs anmeldelse .
Konseptet kunne sikkert vært en avgangsoppgave på Westerdals.
For alt jeg vet er det også det.
Uten all staffasjen hadde Oslobandet muligens blitt tatt enda mer seriøst, men da hadde jo ingen brydd seg i utgangspunktet. For de tar på alle måter tilbake, beklager det traurige ordspillet, festen i festival.
Det er hysterisk og høytleeende vittig.
SOLBRILLER AV: Beglomeg på Øyafestivalen 2015.
Fabelaktig krautete, med mer enn tilsnitt av hedonistisk syttitallsdisco. Verst er de når vokalisten «synger» en hel låt med den innimellomartige tvprogramintroduksjonsvokalen sin (Riktignok introdusert som «Nå blire hardrock sånn som på CC Vest»)
Og det holder i massevis at de gir seg etter en knapp halvtime.
Alle som avslutter en konsert med en så gjennomført og teksttro, eh, sambacover av Wenche Myhres «Vi lever» burde uansett vurderes for egen post på statsbudsjettet.
TOR MARTIN BØE