DRAMA
«EDEN»
Frankrike. 11 år. Regi: Mia Hansen-Løve. Med Felix De Givry, Pauline Etienne, Vincent Macaigne
Det handler om lidenskap og fryktens kompromisser. Om å holde stand mens bølger kommer og går. Filmen starter i 1992, mens klubbscenen fortsatt er ordentlig undergrunn med «hemmelige» fester på nedlagte fabrikker og forfalne ubåter.
Når filmen er over, er vi i 2013. Den elektroniske musikkscenen har fostret megastjerner. Vår mann, DJ-en Paul, nådde ikke like langt som Daft Punk, som dukker opp innimellom i morsomme biroller: De anonyme stjernene blir nektet i døren fordi ingen kjenner dem igjen.
Regissør Mia Hansen-Løve har delvis basert filmen på broren Svens liv som DJ. Hun tegner et autentisk bilde av miljøet og faller ikke for fristelsen for å romantisere epoken hun tar for seg.
Det skjer ikke fryktelig mye i «Eden» og årstall-inndelingen virker noe vilkårlig; dette er omtrent det motsatte av en kronologisk gjennomgang av «klubbhistorien fra a til å». Tonen i filmen er usentimental, men fint melankolsk, om tid som har gått som du aldri får tilbake.
Nostalgi for den som ikke vil innrømme at man er nostalgisk; «Eden» er blitt en nesten perfekt søndagsfilm.
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN