I et hus og i en hage jobber en kreativ ungdomsgjeng med musikk under ledelse av den ultimate «gi-faen-jenta». I nabohuset bor den uskyldsrene 15-årige piken, som er lokket av de eldre ungdommenes grådigere omgang med livet. Musikerne skal utvikle seg til noe stort; 15-åringen skal bevege seg mot et voksnere liv.Et helt klassisk oppvekst-tema (eller: coming-of-age, som amerikanerne gjerne sier). Rocke-tiden hadde slike filmer, hippie-tiden, 70-tallet - alle tiår har hatt filmer om akkurat dette eller helt beslektede emner. Men enhver generasjons oppvekstsmerter og/eller talent-frigjøring synes selvfølgelig helt enestående for dem selv. Det er kun senere, i den kjedelige voksentiden, man blir klar over hvor - sånn sett - uoriginale voksesmerter man egentlig hadde.
Så: En ny film om temaet er dømt til generell uoriginalitet. Og alt hviler på gjennomføringen av prosjektet. Og den er faktisk god! Personene er til å tro på, musikken slett ikke av veien, konfliktene friske men ikke overkonstruert, svart/hvitt-klisjeene stort sett unngått - beundringsverdig nok. Iben Akerlie som den svært utagerende - til dels ufordragelige - senterfiguren Henriette har definitivt mest å spille på. Men det er debutanten Anneli Aune som den fotobegavede Hilde i skvis mellom barndom og voksenliv, som balanserer et vanskelig materiale på mest imponerende vis. Også Jannike Kruse og Morten Abel, som hennes bekymrende foreldre, er stødige nok og nyanserte nok. Den unge, erfarne dansken Allan Hyde (bl.a. TV-serier som «True Blood» og «Dicte») og den unge erfarne svensken Alba August (datter av skuespilleren Pernilla August og regissøren Bille August) sørger for både ro og rutine; begge deler hardt tiltrengt. Joda!
JON SELÅS