Basert på Thomas Hardys roman fra 1874, handler det om fornuft og følelser i det sørlige England. Det hele er sett gjennom en selvstendig, glup, (om enn noe naiv), kvinne og hennes kamp for å drive en storgård samtidig som hun må forholde seg til kurtisering fra tre ulike menn.
«Far from the Madding Crowd»
DRAMA
England. 9 år. Regi: Thomas Vinterberg
Med: Carey Mulligan, Mathias Schoenaerts, Tom Sturridge, Michael Sheen.
Vinterbergs drama er visuelt flott og tidsriktig, men det er for oppstykket til helt å røske skikkelig fatt i tilskuernes romantiske gener.
Den unge energiske Batsheba befinner seg plutselig som arving til en storgård. At hun vil drive den selv, uten en solid ektemann ved sin side, var et vågalt kvinneperspektiv i England mot slutten av 1800-tallet.
Et mannsdominert samfunn, og ikke minst de åpenbare klasseskiller, skaper komplikasjoner både når det gjelder å være en handlekraftig arbeidsleder, men også på det personlige plan.
De maskuline utfordringer består i tre typer; den sjarmerende drittsekken, den velstående sympatiske ungkaren og den hardtarbeidende trofaste gårdsarbeideren. At den selvstendige kvinnen tråkker feil, skyldes det evigunge trikset som kalles smiger.
Vinterberg har skapt et fargerikt episk drama med innbydende romantiske toner, men filmen er for episodisk til helt å bore inn under overflaten. Enkeltscener har gode anslag, men overgangen til «neste kapittel» gjør at handlingen i blant stopper opp.
Carey Mulligan er forfriskende freidig som Batsheba, men lidenskapen som oppstår i møtet med sersjant Troy (Sturridge) mangler erotisk kraft og sersjanten selv blir en klisjé av tilsvarende typer fra velkjente Jane Austen-romaner.
Fortellingen er filmet tidligere, på 60-tallet med blant andre Julie Christie og Alan Bates. At den gjenopptas nå, er lett å forstå; fornuft & følelser, stolthet & fordommer er fenomener som aldri går ut på dato - uansett om det er pakket inn i ny eller gammel tid.
BORGHILD MAALAND