Filmanmeldelse: «Avskjedsfesten»

Men det er omtrentlig det dette er. Ved hjelp av underfundig humor, en varm og lun underliggende tone berører denne fortellingen et sterkt omdebattert og kontroversielt tema.

Har man rett til å ta styring over eget liv, også når det gjelder å be om hjelp til å avslutte det?

Uten å gjøre dette til en ulmende moralsk brannfakkel, greier filmen å formidle ideer og følelser som trigger både tanker og sanser.

Filmen utspilles på et hjem for eldre i Jerusalem. Noen av dem nærmer seg livets avskjed, og enkelte har sykdommer som genererer sterke smerter. Men hvem skal hjelpe dem dersom de ønsker å gjøre slutt på livet?

Den eldre, og kreative oppfinner Yehezkel ( Revah) ser sine venners nød, og overtales til å mekke fram en maskin som viser seg å være et nyttig redskap på veien mot dødsriket. Men han trenger assistanse, av jevnaldrende som i likhet med han selv, både er usikker og engstelig overfor ulovlighetene de vikles inn i.

Like fullt opptrer den brokete gjeng eldre mennesker som en slags human dødsskvadron.

Anslaget er lavmælt og preget av en nennsom miks av lun og sarkastiske tone. Enkelt-episoder er faktisk ganske komiske, mens i andre situasjoner aner du det dype alvoret som ligger i bunn. Det gjelder ikke minst i forholdet mellom Yehezekel og hans kone som etterhvert blir sterkt preget av demens.

Komedie-elementet - utmerket ivaretatt av en særdeles velopplagt garde skuespillere - bidrar til å gjøre det hele lettere, uten at det på noen måte blir lettvint.