Et gigantisk oppblåsbart kvinnemenneske i flosshatt (hvorfor floss?) og det man i gamle dager kalte et «raffsett» dukker opp der bak. Hun har dollarsedler stukket ned i nettingstrømpene, og stryker seg «forførerisk» over låret. Kvinnesynet er kan hende semmert her i gården, men rocken er upåklagelig. Youngs iltre solo føles som ildkuler i ørene – lyden er blitt gradvis høyere – og avslutningen er kontrollert kaos. Stas.