Plateanmeldelse: Lars Vaular – «666 GIR»

ALBUM: HIP HOP

For fem år siden sang Lars Vaular om en «svær sirkel rundt den firkantede boksen som vi lever i», og siden da har han nærmest slått rot i den rundingen.

Selv om hans uforutsigbarhet i seg selv er forutsigbar, klarer han fortsatt å overraske – ta bare en titt på hans kontemporære og egenkoreograferte dans i musikkvideoen til «Det ordnar seg for pappa».

Få rappere ville sluppet unna med de alveaktige bevegelsene han gjør der.

Bollesveisen hans er mad nittitalls, men lyden av «666»-trilogiens transportetappe er en eklektisk miks av åttitallstroper. Duggfriske synth-tepper, såpeglatt saksofon og stram klaskebass rett ut av jappetiden.

Spesielt på «Ensom» og «Champagneting»; gedigen lyd som gir bilder av like enorme dressjakker, disketter og Motorola-telefoner.

«Business funk» som Datassette ville sagt, «stilen min» som oslogutten Emile The Duke kanskje tenker, eller «Den breiale stilen» som Oral Bee kalte det da han rappet over Cameos «Attack Me With Your Love» i 2001.

Vaular er dog langt mindre ironisk enn nevnte karer. Sammen med Frode Kvinge Flatland – hvis grep om basslinjer og analoglydende synther har gjort ham til en av undertegnedes favorittprodusenter i Norge – behandler Vaular jappepaletten dønn seriøst. Han vil jo tross alt heller sammenlignes med Pet Shop Boys enn med andre rappere.

Lyrisk har han beveget seg fra skrytemodus til sitt mer krevende (både for ham og lytteren) fortellermodus siden førstedelen av «666».

På «Runaway Death Car» synger Vaular om vilkårsløs kjærlighet over en lystig arpeggio og berusende koringer.

Kvalitetslåten (som har blitt noe overskygget av videoen), «Det ordnar seg for pappa», var hjerteskjærende nok allerede før informasjonen om at låten er inspirert av Raif Badawi, den saudiarabiske bloggeren og trebarnsfaren som har blitt fengslet og fortsatt blir torturert for sine liberale holdninger til religion. Heavy saker.

Tonen er lettere på den småfrekke «Stilen», selv om linjen med «hadde hard pikk nedi badebuksen når eg gikk i tredje» er vanskelig å svelge.

Den glatte og drømmende «En gang for mye» kunne på sin side vært et spor Sade, Phil Collins og Spandau Ballet hadde slåss om, men bæres elegant av Vaulars syngerapping.

Der «666 ALT» var delen hvor Vaular inviterte lytteren til å rappe med ham, er «666 GIR» platen der han ber deg holde kjeft og bare lytte.

Og det er stort sett lett å adlyde.

BESTE LÅT: «Det ordnar seg for pappa»