ALBUM: SYMFONISK METAL
Nightwish
«Endless Forms Most Beautiful»
(Sony Music)
Finske Nightwish har alltid vært pompøse, men hjernen Tuomas Holopainen har aldri tidligere fremstått så storslått symfonisk, brautende bastant, altomfattende overveldende og lyrisk grublende som på dette storverket med fullt strykeorkester og flere kor.
Her slår virkemidlene hverandre i hjel med norrøn kraft, og til tider blir sanseangrepene for voldsomme og ufokuserte.
Merkelig nok finnes det likevel en letthet (!) over flere låter her, som inneholder en catchy meloditeft av naiv, keltiskklingende Grand Prix-karakter («Weak Fantasy», «Élan»), uten at det skal være negativt ment denne gangen, for i disse låtene fungerer balansen mellom det høydramatiske og det lette aldeles utmerket.
En ny, særpreget vokalist har de også fått i nederlandske Floor Jansen som føles nærmere metal-sjangeren enn forgjengerne Tarja Turunen og Anette Olzon.
Den Norske Opera synes å være den mest nærliggende scenen å velge neste gang Nightwish besøker oss.
BESTE LÅT: «Élan».
STEIN ØSTBØ