Denne låten, fra den tiden Katy på liv og død skulle bryte med sin superkristne oppvekst, er den første til å få publikum i uoppfordret allsang. Gitaristen tar litt mange friheter med to harry soloer og danserne med de enorme rumpeballe-innleggene banaliserer låten enda mer, til et uforståelig sirkus. WTF-faktoren er stor i denne.