Hun avslutter, lurt nok, med sin aller største hit. En klassisk, men like så episk oppbygget inspo-pop som fengsler i refrenget, men Perry sliter med den dypere vokalen i versene. Hun blir avhengig av publikums hjelp i andre refreng, noe de ikke er vanskelige å be om. Og jada, vi får servert fyrverkeri også, før Perry går inn i prismen hun kom ut av til å begynne med.