Ford Focus ST går rett i strupen på Volkswagen Golf GTD, med omtrent like ytelsesdata og samme størrelse. Det som avgjør valget er ikke tall på papir, men hvilke følelser de spiller på.
Vi har tidligere testet Ford Focus ST stasjonsvogn i bensinversjon mot Skoda Octavia RS, og var overveldet over hvor mye ST-kombinasjonen faktisk betyr i Focusen. Ofte får vi bare inntrykk av at det er en utstyrsversjon uten videre sporslige ambisjoner.
Blir Focus for dyr, byr Fiesta ST på klassens beste kjøreglede.
Ford legger ingenting i mellom. Velger du ST, ser du det på lang avstand utvendig og du glemmer det aldri når du setter deg inn.
Storebror Focus RS får endelig firehjulsdrift og blir en konkurrent til VW Golf R.
Et lite trykk på startknappen kvitteres med et kult tunet lydbilde på tomgang, som faktisk kan minne litt om en passe fet bensinmotor. Man merker lite til dette når man er i gang.
Ford har altså tatt den litt lenger enn de fleste konkurrentene.
Egne målere for turbotrykk, oljetrykk og oljetemperatur er nok mer artig enn nyttig, men det er koselig å starte bilen til en ST-logo på infoskjermen, og å ha et eget Formel 1-inspirert ratt.
Det er likevel stolene som utgjør den store forskjellen inni.
LES OGSÅ: Honda Type R får 310 hester og drift på forhjulene.
De elektrisk justerbare stolene har rikelig med tilt på sitteputa og strammer i hardeste laget for de som har spist litt for mye burger. De er altså veldig sportslige, men personlig savner jeg likevel justeringsmulighet for korsryggstøtte.
Mer gledelig er likevel det overraskende stramme understellet.
Mange vil nok oppleve det som en tanke for stramt, for bilen overfører litt mye av ujevnhetene i veien. Det gir likevel mening når du girer ned for å bruke bilen.
Da skjønner man fort at oppsettet er pinlig nøyaktig satt opp for å lime bilen til veien.
Bilen leveres standard med brede 235/40 sportshjul på 8,5 brede 18-tommere.
Det gir en del dekkstøy men også massevis av grep i kombinasjon med bra demping. Den er stram, men allikevel håndterer den juling i stor fart over fartsdumper og hullete vei uten å bunne eller dunke i karosseriet ved fulle returutslag.
I tillegg ligger den utrolig flatt og fint på veien, og veksler ikke mye mellom over og understyring ved pådrag og oppslipp.
Styringen er trolig for involverende for mange. Veldig kort utveksling burde imidlertid flere biler ha tilbudt.
Svingdiameteren er derimot litt større enn vi forventer, og vi tipper det har med hjulbredden å gjøre. ST trenger 12 meter mens vanlig Focus klarer seg med 11.
Derimot setter vi mindre pris på at motoren har mest lyst å dra rattet ut av hendene på deg. Det er ting vi er vant med fra eldre forhjulstrekkere, men noe vi trodde de hadde vokst av seg nå.
Riktignok byr toliteren på et dreiemoment på 400 Nm, men med tanke på at Ford oppfant Revo Knucle-forstillingen til forrige generasjon RS (en ny design for fjærbein og innfesting av navet) nettopp for å takle høyt moment, er det en skuffelse at de ikke har tatt med seg dette til ST.
Når man først har vendt seg til at man kjenner kreftene i rattet, blir det en del av selve opplevelsen. ST har ikke mekanisk differensialsperre, men bremsene hjelper så utrolig det kanskje høres til å få den til komme fort av gårde.
Den bremser spinnende hjul og fører kraften over dit det er grep på en effektiv måte.
Riktignok må du venne deg til hjulspinn fra stillestående og ut av kryss og rundkjøringer ved fullgass, men det er vel derfor du vil kjøpe den også går jeg ut fra.
Systemet gjør uansett sitt til at bilen blir retningsstabil og så å si aldri føles understyrt.
Bremsene er forøvrig bra oppgradert og klemmer til på en svært overbevisende måte.
Du må ikke finne på å prøve bensinversjonen først dersom du har planer om dieselen. Bensinversjonen gir nemlig en helt annen følelse.
Der får du mer og mer effekt jo høyere du lar turtelleren peke, mens dieselen er nesten motsatt.
Man får en litt «trimmet» følelse av det hele, og det er litt kult, men også litt skuffende.
Turboen er litt sein med å snurre i gang, så du føler du må vente litt lenger enn hos de beste i klassen. Men når det skjer, får du belønningen i form av bra ork og slitte forhjul.
Derimot har den lite å by på oppe i turtall, i hvert fall i forhold til for eksempel BMW.
Flere ganger har jeg girt ned ett gir for mye og opplevd total tørke på trøkk under forbikjøringer: Dette er derfor en bil du nyter best på fra tomgang og ut i mellomregisteret. Der er den til gjengjeld ganske festlig.
Dersom du er ute etter sportslige kjøreegenskaper og oljebrenner i samme åndedrag, er Focus det rette valget. Den koster 25.000 mindre enn hovedkonkurrenten og er både sterkere og sportsligere.
Er du derimot komfort-orientert, er ikke dette det rette valget. Da kan du kanskje heller vurdere denne.
Testresultat
Understell, look og pris
Vel involverende styring, effektleveranse.