ALBUM: Haust er et band som åpenbart ikke liker å sitte i ro på en stol. Deres konstante hamskifte taler den saken ganske tydelig. Første møte var mellom punk og black metal, etter det har de svirret mellom en rekke beslektede subsjangre.
«Bodies» er ikke noe unntak i så måte.
Bandet fremstår umiddelbart som mindre imøtekommende enn noensinne. Innledende «Static Attack» krenger umedgjørlig avgårde og sørger for at alt som smaker av harmoniske vendinger holdes på armlengdes avstand. Haust høres nesten ut som et The Stooges fulle på radioaktivt avfall før de segner om og forvitrer.
«Days»
Haust
Plateselskap
Haust er ikke for hvermansen, men de lager et rimelig fucked up sonisk tempel for de som våger å legge seg på kne og la seg forvirre og besnære av den smarte og kosmiske ulyden.