Anatomibøker med rimende titler har blitt en liten trend i Norge etter at den tyske medisinstudenten Giulia Enders bok «Sjarmen med tarmen» kom på norsk i 2015.
De siste åra har det også utkommet en rekke illustrerte sakprosabøker rettet mot ungdom. Marta Breen og Jenny Jordahl har samarbeidet om flere titler, og i «Når livet er kjipt» tok Oda Rygh opp psykiske lidelser på en lettfattelig måte, mens Tegnehanne illustrerte. I «Gleden med skjeden» forsøker legestudentene Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl nå å kombinere disse to fenomenene, men resultatet er ikke helt komplikasjonsfritt.
Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl / Hanne Sigbjørnsen (ill.)
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
Brochmann og Dahl mener det undervises for lite om kvinnelig anatomi i skolen, og at det forskes for lite på typiske kvinnesykdommer. Begge påstander belegger de godt, og de gjør en hederlig innsats for å bøte på unnlatelsessyndene.
Men å lese så detaljert om skjedens irrganger kan fort bli tørt, og disse unge forfatterne makter ikke helt å løfte teksten opp av pensumboka. I stedet får man både og, eller verken eller.
Noen passasjer henvender seg klart til unge, med mange utropstegn og overveldende innsikter som: «prevensjon er helt utrolig». Andre steder kjenner jeg meg hensatt til lesesalens grelle lysstoffrørsbelysning og tror i et øyeblikk at jeg har begynt å studere medisin. På den måten minner boka oss om at populærvitenskap er en kunst du ikke lærer på legestudiet.
Når de to forfatterne til stadighet snakker om «å ha sex med skjeden» er det vanskelig å ikke fnise, og klisjébruken er som tatt ut fra Cupidos beste erotiske noveller : «Samtidig presser dere underlivene deres mot hverandre, som en bølge som slår mot land».
Men «Gleden med skjeden» er også full av interessant, og ofte livsviktig, info. At bokprosjektet startet som en blogg, kommer tydelig fram. Det refereres til spørsmål de har fått fra lesere før, og denne nærheten til målgruppa er et pluss. Forfatterne vet hva folk lurer på.
Tegnehannes illustrasjoner i Oda Ryghs «Når livet er kjipt» fungerer som små lykkepiller i boka, derfor er det enda mer skuffende hvor kjedelig hun leverer her. Noen steder glimter humoren til, men mange av illustrasjonene er så slappe at gamle skoleplansjer hadde vært mer hensiktsmessig.
Til tross for svakheter er denne utgivelsen viktig. Det kom også klart fram da NRKs mannlige anmelder i forrige uke skrev at boka fungerte som prevensjon, fordi det åpenbart var så avtennende å lese om kvinnelig anatomi. Men han, som alle oss andre, har svært godt av å vite mer om hvor vi kommer fra.