10 år gamle Anni vokser opp på en liten gård. Hun er et fosterbarn og vet ikke hvem som er mora. Hun har en litt eldre fosterbror, også han med ukjent opphav. I tillegg bor en halvvoksen og hjemløs mann på gården.
Britt Karin Larsen
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
Foreldrene er ikke direkte ondsinnete, men mangler varme og engasjement. Barna på sin side drives av nysgjerrighet. Hvem er de? Hvorfor har de vært uønsket? Disse spørsmålene forfølger Anni inn i voksen alder.
25 år gammel får hun en datter med en mann som siden forlater henne. Som 70-åring er hun fortsatt på jakt etter sin egen mor.
Den drevne forfatteren Britt Karin Larsen veksler virtuost mellom tidsplanene. Umerkelig veksler synsvinkelen fra den unge jenta til den voksne kvinnen i en stil som er både aforistisk, knapp og fylt med fortvilelse og savn.
Særlig partiene som er viet den unge jenta er formulert med en hjerteskjærende innlevelse. Her snakker vi om en barndomsskildring av klasse. Undring og tvil på eget verd skifter i den lille jenta. Grepet om personskildringen er svakere og mer konturløst når den eldre damen er sentrum i fortellingen.
Men det er nok av sterke opptrinn i boka og symbolladede henvisninger til en fortid fylt med halvkvedede viser og rykter. Miljøet er vridd som en trerot ned i norsk bygdemytologi. Følelsene presses hardt ned i den mørke jorda og blir der.
Barnet Anni, hennes nysgjerrighet og undring over det som foregår med menneskene og i naturen, står igjen som et sterkt inntrykk. Uvissheten er bokas tema. Alle vet hvor vi ender, men hva med begynnelsen? Hvem er man, hvis man ikke vet hvor man kommer fra?
Om avrundingen av historien virker litt uforløst, står bildene av et barn innhyllet i sin store ensomhet igjen som rørende og fylt av medlidenhet.