Den svenske tv-serien om Selma Lagerlöf har betimelig nok igjen skapt debatt om hvor langt du kan gå i å tukle med historiske personer. Ketil Bjørnstad er blant dem som har gått hardest ut mot sjangeren. Forunderlig nok, i og med at han er den norske forfatteren som i størst grad selv har bygget seg en karriere på å dikte seg inn i historiske personers indre liv.
Lucinda Riley
Sjanger
Forlag
Oversetter
Utgivelsesår
ISBN
Det er ikke tvil om at dette er en spekulativ og til dels luguber sjanger. Selv tenker jeg at dess drøyere diktningen er, dess mer fjerner forfatteren seg fra den historiske personen. Leserne forstår da i det minste at her dreier det seg om forfatterfantasi – ikke en ullen dikterisk tilsnikelse som foregir å være virkelig.
Den britiske forfatteren Lucinda Riley nekter seg lite i så måte. I syvbindsserien «De syv søstre» har hun blant annet gitt Edvard Grieg rollen som den aldrende elskeren til sin fiktive versjon av Peer Gynts Solveig. I denne tredje boka i serien møter vi ingen ringere enn Edvard VII, hans elskerinne Alice Keppel og den britiske forfatteren Beatrix Potter.
Serien handler om den eksentriske sveitsiske milliardæren Pa Salts seks adoptivdøtre – en syvende dukker antagelig opp i siste bok. Da han dør på mystisk vis, etterlater han hver av dem et testamentet med kryptiske spor til deres biologiske opphav. Nå har turen kommet til den unnselige, tause og beleste Star. Hun har alltid levd i skyggen av sin søster, og til og med ofret en Cambridge-karriere for hennes skyld. Pa Salts spor bringer henne til en antikvariat i London, der hun treffer en eksentrisk bokhandler og hans vakre, men mystiske og iskalde bror. Derfra går sporene til en vakker, forfallen herregård i Kent, som skal vise seg å skjule dystre familiehemmeligheter.
Tross sin hårreisende historiske tukling, er det noe veldig pliktoppfyllende og ganske omstendelig ved Rileys skrivestil. Som vanlig er hun overmåte treig i starten, men når hun først kommer i siget, flyter det i vei.
I samtlige av bøkene er det en kapitelvis veksling mellom nåtidsfortellingen, der hver av søstrene skal finne både seg selv og kanskje kjærligheten, og en fortidsfortelling. Det siste i form av dagbøkene til Flora MacNichol, som skal vise seg å være knyttet til Stars skjebne.
Spesielt fortidshistorien er en drøm av en underholdningsroman. Det bringer oss til det forrige århundreskiftet og en verden av kjærlighetsintriger, uekte barn, lutfattige adelsfamilier og forfalne herregårder, i en slags Askepott-fortelling. Her er litt av både Brontë og Victoria Holt, og sånn sett den av disse tre bøkene der miljøskildringene virkelig klaffer med Lucinda Rileys stil og sjanger.