ALBUM: Selv om han estetisk sett kan forveksles med slibrige by-kolleger som Flo Rida og Pitbull, er det flere lag til Miami-sangeren Jason Derulo enn hva øyet ser.
Jason Derulo
Plateselskap
På fjerdealbumet «Everything Is 4» har han klart å legge fra seg mye av sleskheten fra 2013-utgivelsen «Tattoo», og leverer et overraskende stødig produkt med tanke på skivas svært sprikende sjangerbilde.
Rent vokalmessig hører Derulo utvilsomt hjemme i R&B-ens; verden, men må likevel først og fremst regnes som en ren popsanger. Et format han takler svært bra på låter som 80-tallsleflende «Want To Want Me» og powerballade-duetten «Trade Hearts» med Julia Michaels.
Jeg er også nødt til å nevne Matoma-produserte «Try Me», som nesten gjør opp for Flisa-produsentens utilgivelige voldtekt av Biggie sine udødelige «One More Chance»-linjer.
Aller best er 25-åringen likevel når han får mulighet til å hente fram en viss musikalsk nerve i låtene sine, selv om den påfallende Trey Songz-inspirasjonen i høydepunkter som «Cheyenne» og K. Michelle-gjestede «Love Like That» nesten blir for skamløst å regne.