STAND UP: Forrige gang Jonas Kinge Bergland skapte et soloshow, handlet det om alternativ medisin. I årets show er temaet åpnere, skjønt mye knytter seg opp mot hverdagen i og nær det offentlige helsevesenet i Norge.
Denne kritiker skal overholde sin taushetsplikt, og ikke røpe noen av humorpoengene. Men jeg kan fortelle at doktoren bryter noen tausheter, både om legers profesjonelle liv og om lege Berglands private liv.
Hvor
Regi
Menneskelivet mer generelt er under mikroskopet, det også. Spesifikt granskes det innbitte ungkarsliv - ordet «singel» vil være for hipt i denne sammenhengen, for det er snakk om prematurt kroniske gubbesymptomer - med en klinisk usentimental distanse som gjør at en aldri kan være helt sikker: Tuller han nå, eller mener han faktisk det han sier? Svaret er ikke viktig, det er like morsomt uansett.
Presise observasjoner om gjenkjennelige nykker, overraskende vendinger i snurrige situasjonsbeskrivelser, smarte sammenkoblinger og velvalgte detaljer som viser at han vet hva han snakker om, preger «Dr. Bergland bryter taushetsplikten».
Rytmen er veloverveid, framføringen jevn, sikker og kontrollert. Strukturen er gjennomarbeidet, med bevisste frampek og ekkoer, gjennomgangspoenger og -situasjoner som tilbakekaller minnet om, og med det også latteren fra, tidligere passasjer.
Bergland viser tillit til at publikum er i stand til å trekke sine egne slutninger, og legger til rette for det gjennom bevisst plasserte pauser. Det er proft, skikkelig, helhetlig og stødig.
Jonas Kinge Bergland opptrer rett som det er som sannsiger, og legger fram særs gode alternativ til alternative fakta. Det vil altså si fakta. Han har et logisk, kritisk blikk på menneskelig irrasjonalitet, og showet fungerer som en vittig vaksine mot lat tankegang, sirkulær argumentasjon og godtroende idioti.