Anmeldelse: Garth Risk Hallberg tar oss tilbake til et vilt og farlig New York

Nyttårsaften 1976 blir søtten år gamle Samantha skutt i Central Park. Hun blir liggende i koma. Drapsforsøket setter i gang en kaskade av hendelser, som kulminerer under det famøse strømbruddet i New York 13. juli 1977. Da sto byen bokstavelig talt i brann.

«En by i brann» er med andre ord en slags kriminalroman, med drapsforsøket på Samantha som navet i en fortelling som gjennom et utall skjebner skildrer et 70-talls New York på randen.

Blant Samanthas mange menn er den ulykkelige og forvillede tenåringen Charlie, pønkeren og anarkisten Nichy Chaos, og Wall Street-mekleren Keith. Keith igjen er gift inn i en av New Yorks rikeste familier, gjennom kona Regan Hamilton-Sweeney. Sammen med broren William er hun offer for renkespillet til stemoren Felicia, som kunne vært hentet ut fra Askepott. Mens stemorens demonbror, den griske og kyniske Amory Gould, likner en Dickens-skikkelse. Og så er det Bruno, en østerriksk kunstmesen som har overlevd Holocaust, og lik en Sokrates omgir seg med kunstelskende unge menn.

Tapte illusjoner

Det er så mange skikkelser her at leseren selv må velge seg sin favoritt. Min - og muligens også forfatterens - er den geniale anti-helten William III Hamilton-Sweeney. Han er maler, musiker, heroinist og umulius. William er homoseksuell og bor sammen med læreren Mercer, en velmenende svart mann fra sørstatene. Mercer skriver på Den store New York-romanen, inspirert av Balzacs «Tapte illusjoner».

Alt er som kjent stort i Amerika, og boka er på 970 sider. Forfatteren har blitt sammenliknet med blant annet Tom Wolfe og Dickens.

I norsk sammenheng finnes det paralleller til mastodonter som John Erik Rileys «Heimdal, California», Johan Harstads «Max, Mischa og Tetoffensiven» og Sigmund Jensens «Taushetens tårn».

AIDS og 11. september

Mest åpenbar er likevel Mercers ideal Balzac. I likhet franskmannen har Risk Hallberg evnen til å skildre miljøer gjennom en rekke ulike typer. De har også til felles at de er altfor ordrike og med fordel kunne strøket noen hundre sider.

Risk Hallberg er 36 år. Dette er altså ingen delvis selvbiografi, men heller en historisk roman, bygget på nitid research av et vilt og farlig New York som i sytti-årene var nær ved å gå konkurs. Ved siden av nåtidskildringen består boka av tilbakeblikk, håndskrevne manus, fotografier – samt en framtidsvisjon der vi får med AIDS-tragedien, finanskrisen i 2008 og 11. september.

Romantiker

«En by i brann» er ingen endetidsroman. Liksom Balzac er Risk Hallberg romantiker. Bortsett fra stemoren og hennes demonbror er ingen egentlig onde, bare ødelagt av barndom og klossete foreldre. Og det ordner seg for de fleste av dem, slik det ofte gjør i amerikanske romaner.

Det mest imponerende er at forfatteren er så elegant, så energisk, så visuell i sine skildringer.

Boka har kort og godt et sjeldent trøkk, til tross for at det er utmattende lesning i sommervarmen. All ære til oversetteren Børge Lund, som på stødig norsk loser oss gjennom denne kolossen.