ALBUM: Man tenker kanskje ikke på Death Cab For Cutie som noe gitarheltband (hvis man ikke er Kråkesølv, da), men det har vært noe tiltalende og telepatisk over gitarsnirklingen og det melodiske samkvemet mellom Ben Gibbard og Chris Walla.
I løpet av innspillingen av dette åttende albumet annonserte Walla sitt farvel til bandet, så vi må derfor først og fremst nyte «Kintsugi» (symboltung tittel, japansk for å reparere ødelagt keramikk eller noe sånt) som det siste albumet der Gibbard og Walla setter hverandre i stevne.
Death Cab For Cutie
Plateselskap
Det er også det første albumet Walla ikke har produsert, uten at det utgjør noen påfallende forskjell.
Sangene er fortsatt cirka fire minutter lange, grunnstillingen er veltemperert emosjonell gitarrock, et sted mellom Built To Spill og Coldplay, og det er som alltid minst tre låter du legger rett på favorittlista.
Førstesingelen «Black Sun» er premium Death Cab, clean gitarlyd, tight komp og et smukt teppe av Wurlitzer og synth.
Den mer frenetiske postpunkleflingen i «El Dorado» og det bittelille emoekkoet av Cure/Depeche Mode i starten av «Little Wanderer» befester Death Cab For Cutie som stabile, til dels utmerkede leverandører av typiske Death Cab For Cutie-sanger.