Anmeldelse: «Den finaste historia» er en eventyrlig barnebok om det såreste temaet

Årets BilFlax-bil: Rå, miljøvennlig og sikker

Døden er et hett tema i norsk barnelitteratur. Ikke så rart — det er også et tema som opptar mange små lesere. Men Brynjulf Jung Tjønn og Øyvind Torseter går varsomt fram i sin nye bildebok, «Den finaste historia». Ordet «død» forekommer ikke.

Fortellingen kan leses på flere plan, og kan nok, som så mange liknende historier, virke tristere for voksne lesere enn for de aller yngste.

Lille Vera står opp midt på natta, tar med seg den enda mindre Salander, og løper gjennom skogen. De skal til en dam, opp av den stiger en enorm kvinne ved navn Syl. Vera ber henne vise dem «den finaste historia (...) Der det skjer så mykje vondt, men går bra til slutt». Historien som får blodet til å renne i åra til Salander igjen.

Eventyr


Tankene går til Marit Kaldhol og Wenche Øiens klassiske og såre «Farvel, Rune», som også handler om ei lita jente og en gutt ved en dam, med fatal utgang. Men her er den brutale realismen erstattet av fantasi og eventyrreferanser. Syl er Nøkken i revers — i stedet for å drukne barn, får hun hjertet til Salander til å slå igjen. Vera spretter over taket på et pepperkake-aktig heksehus, og springer forbi en fjellhule full av troll. Det eventyrlig lange håret hennes likner fartsstriper, der det flagrer etter henne. Og i håret henger Salander, mens de farer gjennom skogen.

Eventyr

Bildene er både morsomme og ømme, og gjenkjennelig torseterske.

Han mikser teknikker og detaljer på samme måten som i sin prisbelønte bildebok «Mulegutten», som også spilte på folkeeventyr: Uvørne strektegninger på hvite papirutklipp, lagt oppå landskapsbilder med absurde detaljer. De skiftende blokkfargene gir en egen stemning til hvert enkelt oppslag.

Poetisk


I ei bok med så rike bilder, må teksten finne seg i å spille annenfiolin. Men Brynjulf Jung Tjønns knappe setninger er også verdt å dvele ved. De er poetiske og strukturert som små dikt. Her er også mange overraskende og morsomme bilder, som når barna løper «som tissetrengde grashopper». «Så mørkt og lyst på same tid. / Så kaldt og varmt, på same tid», fortsetter det, og beskriver samtidig stemningen i boka.

Poetisk

Her er det mye som er åpent for tolkning. Syl blir «lys» baklengs, og hun er lyset i historien. Vera tenker at «Syl liknar ikkje noko anna», men leserne ser at hun er et voksent speilbilde av den lille jenta. Vera og Salander har øynene lukket gjennom nesten hele boka. De første oppslagene er rene, fargeløse strektegninger av en liten, subbende søvngjenger. Men setter hun opp farten, farger kommer til, og detaljene øker: Løper hun inn i drømmen?

Ikke uten brodd


Både drømmen og Syls fortelling gir et metaperspektiv på historien, om fortellingens helende kraft. Det er et klisjéfullt motiv, men det er vakkert gjort, og ikke uten brodd. Tenker Vera at hun skulle vært stor, som Syl, og reddet Salander selv?

Ikke uten brodd

Dette er ei bok du kan lese mange ganger og oppdage nye ting hver gang. En klassisk allalderbok, i den forstand at erfarne lesere vil lese andre ting inn i fortellingen enn mindre erfarne, men de yngste trenger ikke føle seg snytt av den grunn. Tjønn og Torseters eventyrverden er et fascinerende og bevegende univers.

« Den finaste historia »

Brynjulf Jung Tjønn / Øyvind Torseter (ill.)

Sjanger

Forlag

Cappelen Damm

Utgivelsesår

ISBN

9788202484071
Lik Dagbladet Pluss på Facebook