Snakk om utgjort. Luke er bare en snarvisitt på toalettet mens storebror Zack blir værende i hytta øverst i eika. Og akkurat da, i historiens verst valgte øyeblikk, lander et romskip i hagen og Zack blir tildelt superkrefter. Som om den skoleflinke «leksenerden» Zack ikke var super nok fra før.
Men selv en superheltstorebror - særlig en av det tafatte lesehest-slaget - kan trenge hjelp når en gal gründer slår seg løs.
David Solomons/ Laura Ellen Anderson (vignetter)
Sjanger
Forlag
Oversetter
Utgivelsesår
ISBN
«Broren min er en superhelt» ble kåret til «Childrens Book of the Year» i Storbritannia i 2016. Boka er David Solomons debut og parkerte forfattere som JK Rowling under the British Book Industry Awards. Barneromanen om det forsmedelige toalettbesøket og den påfølgende trusselen om verdens undergang – intet mindre – har absolutt sjarm. Den er velskrevet, har flust med referanser til superhelt-kanonen, tøyser litt med ordforvirring og har enkelte fine språklige bilder.
Solomons har sans for det absurde og overdrevne, og den elleveårige fortelleren, med det belastede navnet Luke Parker, er komisk kunnskapsrik for alderen.
Stilen kan minne om suksesskollega Neil Gaimans. For en voksen leser blir det likevel langtekkelig. Da Luke slår seg sammen med nabojenta og sin astmatiske, franske kompis for å løse mysteriet som bygger seg opp, gasser Solomons endelig litt på. Men da er vi to tredjedeler uti den 320 siders romanen.
Litt mye prat som ikke leder noe sted, og litt mye gjenbruksmateriale, svekker boka. Fortellingen låner heftig og utilslørt fra tegneserieverdenen, med handling som likner andre superhelthistorier og karaktertegning som minner om «Tommy og Tigeren.» Bond-aktige scener smettes inn og selv ikoniske Star Wars-replikker er med. Sånn sett er boka en hyllest til superhelt-fiksjonen. Likevel er vår egen barneantisuperhelt «Brune» (2013) å foretrekke; mindre overfladisk og mer original. Morsom uten alltid å prøve så hardt.
Selv om en voksen leser opplever en viss kjedsomhet over alt som virker velkjent, kan boka fenge barna. Solomons har utvilsomt et talent for å skape visuelle scener.
Handlingen er lett å se for seg. Det er et pluss, både i en høytlesningsituasjon og for den elleveårige kjerneleseren. «Storebroren min er en superhelt» har også en nervepirrende avslutning med en litt overraskende sluttscene. Den løfter boka og antyder at historien om «Den (ikke) utvalgte» Luke snart får sin fortsettelse.