FILM: Det er noen filmer som synes å ose ut fra kinolerretet og legge seg som et klebrig lag utenpå huden din. Jeg har sjelden følt et så akutt behov for en dusj som etter «Bad Santa 2».
Kategori
Regi
Skuespillere
Premieredato
Aldersgrense
Orginaltittel
Filmen består kort og godt av fæle folk som sier fæle ting i halvannen time. Den er ikke morsom. Den er ikke smart. Den er kort sagt årets verste film. Og det lett unnskyldende glimtet i de flakkende øynene til solide skuespillere som Christina Hendricks og Octavia Spencer, her redusert til seksuelle apparater som får grove kommentarer om sin egen kropp slengt i ansiktet av folka det er meningen at vi skal heie på, tyder på at de vet det. Det eneste som føles mer fornedrende enn å se «Bad Santa 2» er antagelig å spille i den.
Det er tretten år siden den opprinnelige «Bad Santa», og Willie (Billy Bob Thornton) er fremdeles småkriminell, rasistisk, alkoholisert, og generelt manne- og kvinnevond. Det som var ment å være morsomt i den første filmen var kontrasten som oppsto når denne alt annet enn elskelige mannen måtte iføre seg en elskelig julenisserolle, men oppførte seg like slett som alltid med bjelle i hånden eller småbarn på fanget.
I oppfølgeren overtales Willie til å dra tilbake til hjembyen Chicago og gjøre et brekk sammen sin like motbydelige mor (Kathy Bates). Julenisseaspektet er tonet ned, og den elendige oppførselen er alt som står igjen. Sex beskrives så ekkelt som overhodet mulig. Forsøkene Willies kortvokste kumpan gjør på å sjekke opp en overvektig sikkerhetsvakt, er tema for en uendelighet av ikke-vitser. Det er flaut, ikke forfriskende.
«Bad Santa 2» gjør grensebryting til selve grunnen for å eksistere, men klamper over samtlige av grensene med slagstøvler og bind for øynene. Hvis det er slik det ser ut å gjøre opprør mot det «politisk korrekte», er det ingenting jeg heller ønsker meg enn å vende tilbake til en tid da det kunne bli oppstandelse fordi Liv Ullmann badet naken i «Ung flukt» og Beraneks «Dra te hælvete» kunne bli svartelistet av NRK.