SHOW: Når Herborg Kråkevik inntar Chat Noir-scenen, er det med respekt for dem som har gått der før henne. Samtidig tolker hun arven fra dem både subjektivt og personlig.
Hvor
Regi
Hun kaller det en «einkvinnesrevy», men gir romslig plass til sitt utmerkede orkester: Tove Kragset, Gjermund Silset, Katrine Pedersen og Bjarne Magnus Jensen.
Samtidig legger hun ikke skjul på at det bor mer enn en kvinne i den ene kvinnen som heter Herborg Kråkevik.
Ett av innslagene i «Herborg til Chat Noir» dreier seg om forskjellene mellom hennes danske og norske framtoninger. Dansken er dannet dommerfrue, med lerkefuglfakter og glatt-over-takter. Hardangeren er langt mer hardfør og grovkornet, kantete i kroppsspråket og direkte i talen. Hennes scenepersonlighet i «Herborg til Chat Noir» favner begge disse.
Her er glimt av andre personligheter også, men de er ikke hennes. Flere av numrene er imitasjonspuslespill der brikkene, ofte bare en setning eller to, er fra kjente personligheter i norsk samfunnsliv - vår tids politikk og kulturliv, samt Chat Noir-historiens storheter.
Hun går tilbake til Bokken Lasson og Victor Bernau, men den av forgjengerne som nok har gitt mest inspirasjon til showet, er Dag Frøland. Pelsen (i Kråkeviks tilfelle er den nok helst av typen fusk-) og flosshatten henges opp på en skredderdukke på scenen, trygt innen tilskuerens synsfelt.
Trappen på tvers av scenen er en hilsen til revytradisjoner, den også, der finnes vel knapt en sceneinstallasjon mer brukt i show, cabaret og revy enn den, men Herborgs trapp (scenografi ved Torvid Fladmoe) er av mer hverdagslig sort, samtidig som den har sine skjulte rom.
Kanskje kan vi si at selve Chat Noir, den svarte katten, også er et forbilde. I løpet av forestillingen viser Herborg Kråkevik klør, hun klorer litt og spankulerer litt, hun purrer og hun maler, og hun kommer ned på beina.
Tradisjonsbevisstheten er karakteristisk. For Herborg Kråkevik har nok skillet mellom gammelt og nytt, i musikk og i humor, alltid vært irrelevant. Hun liker det hun liker, og hun formidler det hun liker, om det nå er Händel, Mozart, Irving Berlin eller Kari Bremnes. Det musikalske utvalget i «Herborg til Chat Noir. For å frelsa levande og døde», med arrangementer av Kragset, er rene «ynskjekonserten», og vitner om en mangfoldig og variert smak.