LÅT: Det har aldri vært noen stor hemmelighet at gutta i Karpe Diem hadde et ambivalent forhold til sin rolle som forbilder. Kompisene som på et tidspunkt i karrieren ble selve eksempelet på hvordan en god innstilling, et godt budskap og ikke minst noe så enkelt som et smil var rapmusikkens nøkkel inn i de tusen, norske hjem.
Det var da.
Karpe Diem
Plateselskap
For som Magdi slår fast på dagens nye slipp fra det pågående alternativ/videoalbumet «Heisann Montebello», så enkelt er det ikke lenger: «Ring en annen hvis du trenger mannekenger med noe sang / Jeg ekke han / Dans neger, neger dans!»
Der duoen var i ferd med å tippe over i det minstrel-aktige med spor som «Piano» og «Show» for ti år siden (ja, det har faktisk gått så lang tid siden «Rett fra hjertet»), har hver nye Karpe Diem-utgivelse trukket seg lenger og lenger bort fra det åpenbart joviale og strømlinjeformede.
«Heisann Montebello» er selve kulmineringen av dette valget, og har så langt bydd på Chirag og Magdi i fullstendig kompromissløs utgave - med alt det innebærer av hatstorm fra motsatt side av spekteret og forbildestatus hos egne meningsfeller.
Men skal vi tro «Hus/hotell/slottbrenner» kommer Karpe likevel altså ikke lenger med noen garantier, selv ikke for de som liker å se dem som pålitelige posterboys for det nye Norge.
«De sender meg på minneseremoni, for å stå på Nobel / Jeg er det største forbildet som går på to ben / Jeg får lyst på MDMA og gå på bordell / Hver gang dere kaller meg for rollemodell / Ingen her har leid meg til toppen av fjell / Jeg runker og vasker denne kroppen her selv,» åpner Chirag låta, som morsomt nok ble sluppet i dag tidlig via bloggen til Sophie Elise Isachsen.
Ved første blikk, en genial trolling av det etablerte Medie-Norge, men også et valg som samsvarer med tekstens fokus på idolisering og forventningene som følger med.
«Selv om gutta i Karpe Diem og meg er ulike og har forskjellige liv, så er vi i samme posisjon i forskjellige kategorier. Dette er ordene jeg har hatt lyst til å si, følelsene jeg har lyst til å formidle,» skriver «den mektigste kvinnen i medie-Norge» om samarbeidet, og belyser med det nøkkelen til Karpes suksess og stayer-evne.
Et ærlig og troverdig talerør for en ung generasjon som har sett seg lei på illusjonen om den umulige og konfliktsky perfektheten.