Legenden vil ha det til at den chilenske dikteren Roberto Bolaño skrev romanen «En stjerne i det fjerne» på tre uker, etter at han fikk napp hos en forlegger i Barcelona. Forleggeren skal ha spurt Bolaño om han hadde en roman liggende klar, og Bolaño svarte ja. Dermed satte han seg ved skrivemaskinen.
Han hadde nettopp gitt ut sin roman nummer to, «Nazi-litteratur i Amerika». Den hadde vakt en viss oppsikt. Derfor var den spanske forleggeren på hogget. Takket være ham skrev Bolaño en av sine mange moderne, gnistrende originale fortellinger.
Bolaño var inspirert av den argentinske mesteren Jorge Luis Borges, særlig novellen «Pierre Menard, forfatteren av Quijote», et fiktivt stykke litteraturkritikk om en oppdiktet fransk forfatter.
Siste kapittel i Bolaños bok handler om Ramírez Hoffman, poet og flyger i det chilenske flyvåpenet. Hans spesialitet er å skrive diktlinjer på himmelen med røyk fra flyet sitt, i boka et tysk krigsfly av typen Messerschmitt II, et av Hitlers trumfkort under krigen. «En stjerne i det fjerne» er en utvidelse av avsnittet om Hoffman, men forvandlet til en helstøpt roman om poesi, myter, vold og politisk undertrykkelse.
I 1971 går Wieder under navnet Alberto Ruiz-Tagle, en figur med et irriterende drag på damene, spesielt de smellvakre tvillingene Verónica og Angélica Garmendia. Det avholdes to kurs i poesi i byen, hvert av dem ledet av menn med sterk utstråling. Ruiz-Tagle alias Wieder deltar på begge, i likhet med fortelleren og hans venn Bibiano. De skulle gjerne hatt litt av Wieders jentetekke.
Midt oppi dette kommer setningen: «Noen få dager senere inntraff militærkuppet og virkeligheten løp løpsk.»
Forfatteren er ikke interessert i å skrive noen dokumentarroman om kuppet i Chile. Den politiske tragedien blir underlaget for en historie om enkeltskjebner og om hvordan litteratur og poesi kan brukes til hva som helst, alt etter hvem som skaper den.
Fortellerens venn Bibiano samler opplysninger om Carlos Wieder, som på et tidspunkt arrangerer en fotoutstilling av bilder som viser barbariske overgrep og drap på tvillingene fra poesikurset i Conceptión. Boka er ført i pennen som en frodig rapport, bygd på opplysninger, rykter, vitneobservasjoner, dikt, spekulasjoner og avisnotiser.
Ikke bare Wieder blir undersøkt, men også bipersonene, som hver og en har de merkeligste skjebner. Men stadig sirkles Wieder inn, og omsider blir han stilt for retten, uten at han selv er til stede. «Ingen av rettssakene fører noen vei. Landet har altfor mange problemer til å interessere seg for den stadig mer tåkete skikkelsen til en seriemorder som forsvant for så lenge siden. Chile glemmer ham.»
Sammen med Romero går Belano på jakt etter den levende døde Wieder. Etterforskningen går langs flere spor, blant annet litterære. Hadde Wieder etterlatt seg dikt på sin vei? Belano tråler de mest obskure litterære tidsskrifter. Til slutt finner de ham de jakter på. Men på nært hold begynner Belano å tvile.
«Han så ikke ut som noen poet. Han så ikke ut som en tidligere offiser i det chilenske flyvåpenet. Han så ikke ut som en beryktet drapsmann.» Var dette hemmeligheten han hadde fulgt sporet etter?
At ingen ser ut som det de er, eller omvendt?
Man føler at Bolaño da han for alvor trådte fram på arenaen med denne romanen, var sprengfull av inspirasjon og språklig leseerfaring. En ferdig dikter, som før han døde åtte år seinere, hadde bak seg 12 romaner, fire novellesamlinger og seks utgivelser med dikt.
Roberto Bolaño
Sjanger
Forlag
Oversetter
Utgivelsesår
ISBN