ALBUM: Rune Rudbergs liv må være en hver country-lyrikers, eh, våte drøm. Et kjapt søk i Dagbladets tekstarkiv gir drøssevis med treff som omhandler pikante damehistorier, viagraeksperiment, stjålne biler, narko og fengselsdommer. Litt av hvert å ta av for en sjanger som dyrker hverdagsrealismen.
Rune Rudberg Band
Plateselskap
Plata åpner selvreflekterende og alvorstungt om døden i «Levd liv», men tipper kjapt over i et floskelmaraton om kjærlighet ved første blikk, anger/lengsel, kvinner som får deg til å skinne og uskyldige guttestreker.
Nashville-tro «Gone Country» (2009) var et slags rufsete og kunstnerisk høydepunkt for Rudberg. Den stien ble aldri fulgt videre og nå er han komfortabelt tilbake i nennsomt polerte lydlandskaper hvor steelgitaren gråter seg inn i solnedgangen og de sødmefylte vokallinjene får øyenbrynene til å spenne seg i en omvendt bue mot midten av pannebrasken.
Og sånn for sikkerhets skyld, alle sangene og tekstene er selvsagt skrevet et par hundre ganger før.