Er det mulig å kaste seg lykkelig?

Fumio Sasaki, en tidligere ulykkelig, alkoholisert forlagsredaktør, har nå funnet meningen med livet i minimalismen. Kast alle tingene du ikke trenger og du vil bli lykkelig, er budskapet i boka «Farvel, ting», med undertittelen «Den japanske kunsten å bli lykkelig med færre ting».

Jeg tviler ikke på at han har rett i det. Vi bruker åpenbart alt for mye penger og tid på ting vi ikke trenger, og de tingene vi kjøper gir oss ofte bare kortvarig lykke.

Men denne boka på nær 200 sider, med 55 råd til hvordan du kan få det til, passer bedre som en av de viktige påminnelsene om livet du henger på kjøleskapsdøra eller har hengende ved siden av deg på jobben. Ved behov for utdypning, kunne en thinkpiece, essay eller kronikk, vært et riktig format.

Jeg sier ikke dette fordi jeg ikke liker budskapet eller selvhjelpsbøker. Jeg er en av de få jeg kjenner som virkelig kan elske en god selvhjelpsbok.

En tydelig inspirasjonskilde til denne forfatteren er Marie Kondos «Magisk opprydning». Den fikk meg til å kaste ut halvparten av klærne, TV'en, gamle ledninger og annet rask, samt til å rulle alle gensere og t-skjorter.

Men der Kondo var ny, interessant og engasjerende, er «Farvel, ting» platt, for grunn og lite overbevisende.

Forfatteren har lest noen få bøker om lykkeforskning og forsøker å knytte det til minimalisme, men koblingen mellom de to fenomenene blir uklare og lite overbevisende.

Ingen bør betvile at forfatteren selv har funnet noe som gir mening i tilværelsen, men med tanke på det sørgelige livet han en gang levde, blir det vanskelig å avgjøre om det er minimalismen som har reddet ham eller om han bare for første gang har funnet et prosjekt som gir mestring.

Det beste poenget i boka er hvordan tingene fungerer som en ekstra leieboer, som aldri betaler for seg. Vi setter gjerne pris på å få ting, spesielt om de er gratis, men de har en skjult kostnad, nemlig at de tar opp plass i boligen din. Uten tingene kunne du greid deg på så mye mindre og dermed spart vanvittig med penger i boutgifter.

Det er bare et av flere gode poeng som gjør at budskapet er verdt en bok og flere til. Det er derfor desto mer synd at det hele blir en så tynn suppe.

Hvis du har litt tungt for det og ønsker å kvitte deg med unødvendige ting, og trenger et lite dytt i ryggen, kan likevel denne boka være noe for deg. Jeg skal innrømme at jeg midt i lesingen fikk litt lyst til å gjennom tingene mine og kaste vekk det unødvendige. Ting har en tendens til å hope seg opp, og vi har et skremmende lite reflektert til alle tingene vi fyller våre liv med.

Det er ikke vanskelig å godta påstanden om at den evige kjøpekarusellen med påfølgende rot, forurenser livene våre. Vi bør alle leve enklere liv.

Men om du ikke har forstått det etter å ha blitt minnet på det nå, er det lite i Sasakis bok som vil overbevise deg.