Anne og Marco hygger seg med god mat og vin inne hos naboparet i rekkehuset der de bor. På den andre siden av veggen ligger parets seks måneder gamle datter Cora og sover. Barnevakten har meldt avbud i siste liten, men ærlig talt. Er det egentlig så nøye? De befinner seg jo uansett under samme tak.
Shari Lapena
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
Dessuten har de unge foreldrene tatt med seg babycall. Og inngått en avtale om å veksle på å se til veslejenta annen hver gang. Hver halve time. Det er da ikke nødvendig å være helt hysterisk heller. Eller?
Jo da. Selvsagt går det aldeles galt. Canadiske Shari Lapena har i sin første spenningsroman konstruert en skikkelig snuble i trappa-thriller. Fra det øyeblikket Anne og Marco kommer hjem, og finner barnesenga tom, bærer det utfor i et emosjonelt kaos av snørr og tårer, og mistanker og beskyldninger.
Hvordan kunne de i det hele tatt tenke på å forlate jentungen alene? Og hvem var det egentlig som sa og foreslo hva? Hva slags folk er naboparet Cynthia og Graham? Som ikke ville at de tok med ungen inn? Og hvem er Anne, og hvem er Marco? Egentlig?
Heldigvis har Annes foreldre massevis av dollar, og en ubegrenset kjærlighet til både sin datter og datterdatter. Det kommer godt med når de som står bak kidnappingen omsider kommer med sine krav. Da får det ikke hjelpe at svigerforeldrene hater Marco. Og Marco dem. Nå må alle samarbeide. Men hvordan skal det gå til, når alle samtidig har så mye å skjule?
«Naboparet» er en morsom og underholdende psykologisk thriller. Og spennende så det holder. Likevel blir det noe blodfattig over denne fortellingen. Hovedgrunnen er et persongalleri som utelukkende er befolket av klisjeer. Den arrogante rikingen. Den overbeskyttende moren. Tøyta i naboleiligheten.
Best kommer vi inn på Anne, men hun vipper til gjengjeld over i det parodiske, med sine sporadiske, men dramaturgisk korrekte hukommelsestap.
Lapena har også en tørr, nærmest refererende skrivestil, som i blant slår ut i en slags ufrivillig komikk.