UNGDOMSBOK: Jenta får bemerkninger om klærne sine. Ironiske, liksomsnille kommentarer etterfulgt av fnising. Hevede øyenbryn. Hun skifter stil. Hun skifter hele antrekk på vei til skolen. Ingenting hjelper. Hun er utslitt. Seksten år tar hun livet sitt. «Det er tøft å høre slike historier, men dette er virkeligheten. For noen blir livet helt ødelagt av mobbing, og det må du ta på alvor.»
Kristin Oudmayer/Ronja Svenning Berge (ill.)
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN
På sitt beste er Kristin Oudmayers «Mobbeboka» som sitatet viser; direkte og tøff, med presise og rammende setninger om mobbingens mange nyanser. Oudmayer er en ressurs på området. Hun arbeider i UNICEF, har skrevet flere bøker om mobbing, og reiser rundt med foredrag om mobbing og barns rettigheter. Hun har også vært åpen om at hun selv ble mobbet som barn, av læreren.
I boka klargjør hun hva mobbing er. Det handler om ord og handlinger som blir gjentatt, og som i all hovedsak er villet. Men, skriver Oudmayer; «det er effekten handlingen har som avgjør om det er mobbing eller ikke.»
Ubetenksom slemhet er mobbing hvis mottakeren blir knust. Definisjonen viser hvor komplisert mobbing er. Mobbeofre er ofte mer følsomme, skriver Oudmayer, men understreker også: Det er aldri offerets feil.
«Mobbeboka» gir konkrete råd til konkrete problemstillinger. Den er godt organisert med kapitler som «Til deg som blir mobbet», «Til deg som mobber (eller kanskje ikke vet at du gjør det)» og «Jeg har en venn som mobber, hva gjør jeg?».
Den tydelige inndelingen gjør boka brukervennlig. En solid mengde kunnskap og erfaring ligger til grunn for boka, men språkvasken burde vært bedre.
Språklige svakheter som går under radaren i et foredrag, skaper problemer i en tekst som skal leses. Lange setninger, doble nektelser («det betyr ikke at du ikke har et ansvar»), gjentakelser og unødige småord, gjør språket mer kronglete og mindre presist enn godt er. Tankestreker redder ikke en lang setning, og halvparten av dem burde vært luket vekk.
Like fullt er «Mobbeboka» uhyre bevisstgjørende. Ungdommen får kunnskap om rettigheter og potensiell straff for uvett, i dagligliv og på nett. Voksne får råd, enten vi er foreldre til en mobber eller en som blir mobbet. Se tegnene, ikke kok over, men heller ikke bagatelliser ungdommens følelser, er gode råd.
Et sterkt innslag i boka er ungdommens egne historier. Disse kunne vært flere. Historien om jenta og klærne er et knyttneveslag. Kommentarer om påkledning kan lett avfeies som «slikt som skjer.» Slike feilslutninger har vi ikke råd til. «Mobbeboka» tilbyr viktige verktøy som kan minske sjansen for at barn og unge lider.