Med sci fi-serien «Oppdrag Mars» slutter Jørgen Brekke seg til den stadig voksende gruppen krimforfattere med ungdomsbokserie på si.
Han kommer nok ikke til å vippe Jørn Lier Horst ned av tronen med det første, til det åpner første bok altfor smalt, sært og kronglete. Men som den tar seg opp!
Jørgen Brekke
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
For å starte med begynnelsen: Selv sci fi-entusiaster kan bli litt slitne av en så speisa framtid som beskrives i denne fortellingen, satt til 2067. Ikke fordi det er så usannsynlig at den teknologiske utviklingen har kommet langt, men fordi vi får alt pælmet over oss i løpet av noen hektiske få sider, som et nødvendig onde av noen premisser, før den litt mer tradisjonelle handlingen kan begynne.
For eksempel: Smarttelefoner finnes bare på museum, i stedet har alle over en viss alder innstallert operativsystemer i hjernen, som de kan koble seg på like raskt som de snakker. Noe de ikke gjør så ofte, de tenker til hverandre i stedet. Og vi har begynt å kolonisere Mars. Norske Sebbe og fillipinske Joy er blant millioner av tenåringer som håper å få bli med og danne den første ordentlige bosetningen på den røde planeten. Et prestisjeprosjekt for en internasjonal romfartsorganisasjon, men selvsagt har de fiender. Noen mener at framskrittet har gått for langt, og kanskje er det en muldvarp på Marsakademiet, som vil sabotere ferden.
Derfra blir historien mer klassisk ungdomsroman, den sneier innom mobbing, vennskap, lojalitet, og selvsagt litt romantikk.
Sebbe strever med å finne ut av sine egne følelser, både når det gjelder jenter og en venn som har blitt fiende. Det er fint og troverdig beskrevet. Noe språklig grums er det, som at jeg-personene tenker «han» der de skulle tenkt «jeg». Men Brekke er god til å skrive fram en thriller, med skiftende synsvinkel, mystiske fiender og dobbeltagenter. Språket er effektivt og har god rytme, særlig i actionscenene. Ettersom sci fi-premissene begynner å falle på plass, blir det også skikkelig spennende.