Anmeldelse: Gert Nygårdshaug kan bedre enn dette

De merkelige lysfenomenene i Hessdalen i Sør-Trøndelag er internasjonalt kjent, både blant UFO-fantaster og vitenskapsfolk.

Siden første observasjon i 1981, har det langt på vei fått sin naturlige forklaring, men ennå mangler avgjørende fakta. Derfor er det fortsatt er mulig å spekulere i årsaken til at himmelen lyser.

Forsker drept

I Gert Nygårdshaugs nyeste roman, Fredric Drum/Skarphedin Olsen-mysteriet «Budbringeren», skjer et drap utenfor Drums to Michelin-stjerners restaurant Kasserollen. Vi forstår raskt at offeret er en forsker som sitter med løsningen på gåten i Hessdalen.

Hvem har interesse av å drepe ham og stikke av med papirene hans? Tilfeldigvis er Skarphedin Olsen ikke bare den som oppdager liket utenfor restauranten. Han er neste morgen på vei til en etterlengtet fisketur nettopp i Hessdalen, der folk fortsetter å bli drept.

Dessuten dukker E-tjenesten opp og skaper trøbbel. Motstrebende må Olsen etterforske saken. Han kastes ut i et ellevilt eventyr på Røros, og løser saken under en Poirot-aktig sesanse med samtlige mistenkte i stua på en gård i området. Han blir dessuten forelsket.

Altfor lang

Nygårdshaug er ujevn. Han har skrevet store og fantasirike fortellinger om ødeleggelsen av miljøet, romaner preget av global bevissthet. Men så kan han by på en bok som denne, en krim som minner om en middels Knut Gribb-historie fra fordums Detektivmagasinet. Bortsett fra at de var 40-50 sider lange. «Budbringeren» er på 381.

Forfatteren spinner en intrige tett opptil parodien. Alle personer har navn som høres ut som om de er hentet fra Flåklypa.

Vi må gjennom en spenningskurve knyttet til konflikter som inkluderer UFO-turisme, sikkerhetspolitikk og oppgravde knokler. Nygårdshaug er glad i kuriositeter, og Fredric Drum holder på å løse «rongorongo»-koder fra Påskeøya, som blir presset inn i handlingen – en av mange søkte tilfeldigheter og digresjoner underveis. Jeg vet at forfatteren kan bedre enn dette.