«Du har vært herpa så lenge vi har kjent deg», er setningen som utløser et skred av hendelser i Ida Jacksons første ungdomsroman, «Danielle». Danielle (16) går på Katta, skal bli kunstner, og har de siste årene vært sammen med Kimma. Det er han som lirer av seg den sårende setningen.
Danielle bryter tvert med kunstner-kjæresten, som uansett har utviklet seg til et sexistisk dophue. Problemet er bare at Kimma ikke lar seg avvise, og når Danielle i tillegg slenger med leppa - hun er lystløgner av natur - starter bråket.
Med Danielle har hun skapt en interessant skikkelse. Ungjenta vokser opp med alkoholisert mor og ukjent far, hun elsker drama og oppmerksomhet, og nyter å sjokkere med antrekk og kunstprosjekter.
I løpet av disse intense februardager holder Danielle på å dø flere ganger. Hun trues og reddes, opplever en politisk oppvåkning, og utvider den magre vennekretsen fra en eneste, til hele tre.
Romanen omhandler rus og omsorgssvikt. Jackson tegner ikke i sort-hvitt, og det er bra, men måten hun nyanserer på er problematisk. Litt spisset sagt: Danielle drakk som tiåring og hadde sex som tolvårig, men egentlig er hun et lærevillig skolelys. Mora er fordrukken og arbeider med porno, men egentlig er hun kunstner, med utdannelse fra Akademiet sågar. Mora kommer ikke selv om datteren innlegges på sykehus, men egentlig er hun snill.
Denne viljen til å pynte på situasjonen gjør mørket lettere fordøyelig, men kan virke litt påklistret og truer med å undergrave alvoret i boka.
Og ikke minst formidler boka verdien av vennskap - som den aller beste beskyttelsen mot livets begredeligheter.
Ida Jackson
Sjanger
Forlag
Utgivelsesår
ISBN